Vedlegg 3: Om ivaretakelse av den som er utsatt for seksuell krenkelse eller overgrep

Hør teksten på denne siden som lyd

Det viktigste for en som er utsatt for overgrep er å bli sett og trodd. Det er derfor viktig å skape et rom for at den utsatte kan fortelle om det den selv ønsker å formidle. Ikke press noen til å gå i detaljer. Ofte er «overskriftene» nok. Si at du er glad for at eleven fortalte om hendelsen(e), og at du vil hjelpe vedkommende slik at dette ikke skal skje igjen.


Det bør være forskjellige personer som skal gi støtte og hjelp til det barnet som er utsatt for krenkelse eller overgrep og til den ungdommen som har utført krenkelsene eller overgrepet(ene).


Gi trøst og støtte. Vær lyttende og still åpne spørsmål. «Fortell mer om det», er ofte en fin oppfordring. Informer vedkommende om at det også kan få hjelp hos bl.a. helsesykepleier eller psykolog.

Dokumenter spørsmål og svar etter at dere har snakket sammen. Dette kan komme godt med i planlegging av videre oppfølging. 
Dersom forholdet skal anmeldes, vil det også være viktig for politiet i etterforskningen.


Ikke lov vedkommende at du skal holde det eleven sier for deg selv. Det er først når eleven har fortalt det vedkommende er blitt utsatt for at du kan avgjøre om dette er noe du må gå videre med eller ikke. Det kan også hende du må benytte deg av avvergeplikten.


Dersom du må involvere andre instanser, la alltid eleven få vite hva og hvorfor du gjør dette. Dersom dette gjelder anmeldelse, så rådfør deg med politiet om hva du kan si til eleven og når. Dette skal imidlertid ikke hindre deg i å være en støtte til barnet eller ungdommen.