Den tredelte hjernen

Hør teksten på denne siden som lyd

For at hjernen skal fungere godt, trengs samarbeid og flyt mellom de ulike delene. Forenklet kan man si at vi har en overlevelseshjerne, en emosjonshjerne og en logikkhjerne (MacLean, 1985).

Overlevelseshjernen/ sansehjerne styrer blant annet reflekser, pust, hjerterytme, blodtrykk og kroppstemperatur. Emosjonshjernen er sentral i affektive tilstander som sinne og frykt, og styrer hukommelsesfunksjoner og hormoner involvert i stressreaksjoner. Logikkhjernen gir oss blant annet språk, bevissthet, evne til å resonnere og viljestyrte motoriske handlinger (Stien & Kendall, 2004)

Les lyden fra videoforedraget som tekst

To motivasjonssystemer styrer våre aktiviteter

Overlevelsessystemet (ofte kalt alarmsystemet) passer på at man er trygg og utenfor fare.

Utforskingssystemet er preget av nysgjerrighet og stimulerer til å utforske, oppdage nye ting og lære. Disse systemene kan aldri være slått på samtidig, og overlevelsessystemet overstyrer utforskningssystemet. Tidlige livserfaringer vil i sterk grad påvirke hvordan samspillet mellom disse to systemene fungerer. Når barn har opplevd vonde ting er overlevelsesmodusen skrudd på i hjernen store deler av tiden, og utforskningssystemet skrudd av. De er opptatt med å skanne omgivelsene for fare, og det er da vanskelig for disse barna å lære. Selv om vi som voksne vet at det er trygt i klasserommet, er hjernen til disse barna innstilt på fare. Barnet trenger da erfaringer med at det er trygt, om igjen og om igjen, helt til hjernen har nok erfaringer med at det faktisk stemmer.

Lærerens forståelse, forutsigbarhet og utholdenhet kan bidra til at barns hjerne klare å koble på utforskningssystemet i stadig større grad. På den måten øker barnets forutsetninger for å lære, og barnet opplever at verden kan være god (Ringereide og Thorkildsen, 2019).

Foredragsholder

Kjersti Draugedalen har jobbet som barneskolelærer i over 10 år i både Uganda, Groruddalen og Re kommune. Hun har videreutdanning i pedagogisk veiledning og seksuelle overgrep i et livsløpsperspektiv. Nå jobber hun med et offentlig doktorgradsprosjekt med tittelen: «Læreres mulighet til å avdekke og sette inn tiltak ovenfor barn og unge som utviser problematisk eller skadelig seksuell atferd i barneskolen». Draugedalen er veldig opptatt av inkludering i skolen, og spesielt lærerens viktige rolle i møte med sårbare barn.

Ressurser